Fikk lurt med med Kokken Tor ut i Hobølelva for å fiske stam.
Vi var fremme i halv syv tiden. Vi rigget raskt stengene og vippet snørene i vannet. Jeg hadde noen napp etter kun ett kvarters tid. Fisken nappet enten veeeldig forsiktig, eller så dro den til en gang for så å bli borte en liten stund.
Tålmodig venting
En ikke fullt så tålmodig Winchester
Etter en stund, satt det fisk på stanga mi, en liten stam på 100-150 gram. Pent avkroket og sluppet ut igjen. Ikke så lenge etter fulgte en litt større på 3-400 gram.
En liten rakkare
Plutselig river Kokken i stanga, kontrollerer og slår fast at fisken sitter. Jeg hopper ned på en knapt nok stor fjellhylle og griper håven. “Faen så dårlig denne snella er å sveive med” hører jeg Kokken si der oppe. Jeg ser på stanga hans og misstenker at det er fisk av betydelig størrelse som har blitt lurt. Med ett bryter fisken vannspeilet og misstanken blir bekreftet. Med hjertet i halsen og to forsøk, lander jeg fisken i håven.
Vell oppe fra fjellhylla, blir fisken veid, fotografert og beundret.Rart det der med at det ikke behøver å være enn selv som får pen fisk for at adrenalinet strømmer og iveren tar overhånd. Kokken innser etter hvert selv at fisken som ligger foran han er av anseelig størrelse og begynner å bli oppspilt selv.
Landet
Fotografert
Sluppet ut
Turen blir avsluttet med nok en liten stam i hundregramsklassen av undertegnede.
Morro at Kokken fikk en så pen stam på første tur. Han må nok bare infinne seg i å bli lurt med ett par ganger til i den nærmeste fremmtid.