Hadde desverre ikke doggmark i dag, så jeg hadde raidet komposthaugen til nabo`n etter løvmark.

Igjen, vanlig prosedyre med rigging av utstyr og blanding av grunnfor. Jeg satt meg så godt til rette på stolen og ventet.

Ikke lenge etter at feederen var i vannet, begynte tuppen på stanga forsiktig å bevege seg. Tolmodighet..  Ikke stresse.. La fisken slurpe i seg en cocktail med trippel løvmark.. Tuppen seg jevnt nedover, og jeg gjorde tilslag. Fast fisk.

Fikk raskt misstanke om Brasme av anseelig størrelse. Fisken “rullet” i tunge drag. Etter litt strev, landet jeg fisken i håven. En kjapp fotosession før det bar opp i veienettet. 2950 gr. Ny klubbrekord og pers. Hærlig.

Strålende fornøyd, ble Brasma pent satt ut igjen og jeg agnet på nytt med trippel løvmark.

Etter en stund rørte tuppen på stanga seg igjen. Jeg lot fisken sluke agnet før jeg ga tilslag.

Igjen den samme rulling, men denne gangen virket det som større fisk..

Hærlige “ruller” og utras måtte til før fisken endelig kom inn mot bredden. Men ikke uten ett siste utras før den overga seg.. Fisken svømte pent over håven denne gangen, så det var bare å løfte den pent ut av vannet.

Jeg så straks at denne var stor. Det ble en liten dans og noen gledesstrofer da jeg så vekta stoppet på 3380 gr.

Tre “rekordfisk” på to dager. Det kunne ikke bli bedre. Snakk om godelv..

En kompis hadde akurat fått en brasme på 2850 og var en meget stolt og kry kar. Jeg pakket utstyret i en fei og satte kursen. Vel fremme, rigget jeg utstyret, agnet opp og plaserte agnet, vanlig løvmark, midt i renna.

Det smånappet litt, men ikke noe stort på kroken. Snakket litt med makkeren og han fortalte at han hadde fått ruggen sin på duggmark, og han tilbød smeg å teste en.

Jeg sveivet inn den ene stanga og byttet ut løvmark med duggmark.

Det gikk fem minutter før stangtuppen forsiktig vibrerte. Jeg lot fisken få tygge i seg agnet noen sekunder før jeg gjorde tilslaget. Fast fisk, og den var stor!

Etter en morsom fight med typiske “brasmeruller” fikk jeg til slutt fisken i håven. Jeg så straks at den var stor. Fisken var pent kroket i munnviken, så avkrokingen gikk fint. Fisken ble veid.. 2900 gr. Jeg slo makkeren med 50 gr. Han var lite fornøyd.. En kjapp fotosession og brasma ble pent satt tilbake i vannet.

En vellykket aften..

Dro opp igjen dagen etter. Brasmene skulle vise seg å være større og fetere.. Rapport og bilder kommer..

Ni stk angeldon var innkjøpt og vi var klare for dagen. Litt vel sent, dro vi kl. 09.00.  Vi burde vel egentlig vært ved vannet 05.00, men vi skylder på at vi hadde med små unger..

Ingen av oss hadde fisket i Kjennstjern før, så vi fant oss en fin plass hvor solen stekte godt som utgangspunkt. En kjapp innstruks fra læremesteren og vi var i gang.

Ni hull ble borret, ni kroker ble agnet og “donene” ble spent opp. Så var det bare å vente.

Anders og jeg fyrte opp pølsegrillen og nøt solen.

Daniel prøvde den nye pilkestikka si, noe ungene var veldig begeistret for

Gjedda viste ingen interesse for angeldona i dag. Snakket med en kamerat som hadde fisket i Vansjø i dag, han hadde heller ikke fått noe. Vi skylder på feil månefase, feil tidspunk på dagen, flo og fjære.

Vi hadde uansett en knallfin dag på isen. Anders snakket med en bekjent i Vestby, der var det 23 grader i solveggen.

Dette skal vi lage tradisjon av og få med fler familier og mer fisk til neste år.

Daniel og jeg stoppet innom Vansjø på vei hjem for å prøve abbor`n. Det begynte å sludde, så vi ga fort opp. Denne stakk i hvertfall hodet opp av isen, så dagen ble ikke helt fangstløs.

Vel fremme på første plass fikk vi ett par Lusuer og Hvitting.

Lusuer

Vi prøvde uttalige plasser fra 40 til 170 meter uten å få opp annet enn småfisk, men vi satser friskt neste helg og håper på bedre fiske da.

Ut mot havet..

Vansjø er jo trods alt vårt “hjemvann”, selv om vi har fisket svært lite i Karlshusbunn.

Klubben bestod i dag av Lars , Tom  og støttemedlem Daniel.

Vel fremme registrerte vi oss og handlet agn. I dag satset vi bredt med både rød/hvit maggot, fjærmygglarver og rottehalelarver.

Rådville om hvor vi skulle prøve fulgte vi strømmen og fant oss en fin plasss ved øya Vealøs. Vi perforerte isen og etter ett par minutter satt første fisk. Til de andre lagkameratenes fortvilelse dro jeg opp 25-30 småabborer på rappen og følte selv at dette kunne bli dagen min.

Tom med stikka.

Fangsten lot vente på seg for de andre gutta i klubben.

Det ble noen hull

Vi flyttet oss etter hvert litt rundt da fisken ble slappere i bettet.

Den siste timen kom solen frem og det ble så varmt at jakkene ble kastet.

Gutta på isen

I den siste timen løste det seg for de andre gutta. Daniel dro opp ett par små og Lar dro opp en medium borre på 300 + -.

Klokken 14.00 var det slutt.

Til trods for at vi nok ikke kom så høyt opp på resultatlistene, var det en finfin tur.

En stolt Lars

Selv om jeg til å begynne med følte meg ganske sikker på å ta bklubbseieren internt, måtte jeg se meg slått av Lars på målstreken.

Dette må vi prøve å lage tradiosjon av, så vi stiller sterkere til neste år.

Målet i dag var å bli Tunevannskongen 2010.  Vi dro fra Våler i nitida i god tro om at vi hadde plent med tid. Konkurransen startet ikke før elve.

Vi møtte opp der hvor vi trodde konkurransen var, og hva fant vi? Ingenting.. Viste seg at vi hadde kjørt feil. Etter ett par telefoner med veiforklaringer, var vi på plass.

Da vi kom til registreringen, viste det seg at vi var de siste og i seneste laget. Man skal vist gå ut på isen en halvtime før startskuddet går. Jaja, har man ikke vært med på konkurranse før, så må jo en gang være den første.

Ingen av oss hadde vært på Tunevannet før, så hvor vi skulle prøve fisket, viste ingen av oss. Jeg hørte tilfeldigvis en liten jente si: “jeg blir her hos bestefar”. En logisk tanke da var jo at bestefar sikkert har fisket her før, så vi holder oss i området. Vi satt oss ned og var ganske rådville i forhold til hva som skjedde videre, så jeg gikk bort til en eldre herremann og fortalte ydmykt at vi ikke hadde vært med på dette før og spurte pent om hva som kom til å skje. “Bare vent til skuddet går, klokka elve. Så kan du begynne å fiske” sa han.

Han virket som en hyggelig fyr, så jeg spurte dette var en god fiskeplass. “Nei”, sa han. “Det er bedre over på den andre siden. Jeg har så dårlig pust, ellers ville jeg fisket der borte”. Jeg takket for hjelpen og gikk tilbake til de andre.

Etter litt rådslåing, bestemte vi oss for å følge gammern`s råd. Vi trasket over på den andre siden av vannet og slo oss ned i nærheten av en liten gruppe på seks syv mennesker. Så ventent vi.

Da startskuddet gikk, var det bare å borre hull så fort som bare fy.

Det gikk ikke mer enn ett kvarters tid før jeg fikk første fisk. De andre fulgte tett etter.

Dagen gikk uten at vi fikk de helt store fangster.

Når dagen var endt, var resultatene som følger:

Daniel: 350 gr.

Tom: 270 gr.

Tor Ø: 250 gr.

Vi kom dog ikke på sisteplass. Vi hadde faktisk to lag under oss i lagkonkurransen.

En erfaring rikere, kommer vi sterkere tilbake neste år.

Neste post på programmet nå, er Vansjøkongen 14 februar.

Vi legger turen til en av Vansjø`s øyer hvor det er både storfugl og hare. Ikke umulig at vi legger ut lokkendene også.

Turen blir 26-27 september.

Oppdatering kommer etter turen.

Litt sen oppdatering, men bedre sent enn alldri.

Det ble desverre ikke noe villt felt på turen, men vi hadde en trivelig tur uansett.

Det ble bålkos, mye ljuging og shitpreik. Alt som hører en guttetur til.

Vi kommer sterkere tilbake neste år.

Det første partie av vår tur fram til den faste camp-plassen vår var ikke så verst med tanke på hvor mye det blåste. Men så kom vi oss forbi Nåleøyet og Abboren og ut til Storefjord. Her endret alt seg. Bølgene var store og utfordrende. Allerede da kunne vi konstatere at detta kunne bli en helt annerledes tur. Og slik ble det. Underveis var det for mye bølger for kanoen, og vannet fosset mer og mer inn. Til slutt ble den fylt med vann, men overraskende nok sank den ikke da den hadde dobbelkammer. Vi oppdaget at det var lettere å ha den på slep da den var full av vann, men neppe en løsning for den jakt frelste Tor-Øyvind. Vi kom til den faste plassen vår for å oppdage at det var for mye vind her og umulig å sette opp camp. Dermed satte vi ferden videre etter en mulig plass med mindre vind. På et av det korte stoppene våre fant vi en liten øy som ble vurdert, men av diverse grunner ble denne ned prioritert. Det som var litt kult var at her fantes det en god del kantareller, noe som vi raskt plukket opp. Vi fylte nesten tre bæsjeposer med kantareller. NB! bæsjeposer som de fleste bruker på lufte turene med hundene, men FYI, disse va ubrukte.

Etter drøyt 4-5 timer med letting etter paradis-øya måtte vi inse at den beste muligheten er Norsiden av Østenrødøya, et sted som vi har benyttet før. Her visste vi at det var opptatt av noen bekjente som pleier å slå opp leir for sommeren. Da vi kom hit oppdaget vi fort at det ikke var så mye plass for vår egen camp, men det store telte var jo nesten tom, så Tom ringte dem for å høre om det var greit om vi brukte den for natta, noe som ble invilget. Vi slapp en del av stresset med å sette opp lavoen. Vi satte i gang med å samle ved og bære sakene fra båtene. Litt slapp og trøtte etter den utfordrende turen over “atlanteren” satt vi alle sammen rundt bålet og nytet en øl. Vel, ikke alle, for Tom hadde som vanlig Cider og denne gangen en halvtom eggelikør flaske. Han sippet av den som helt. Til min store fortvilelse ble to av mine ølbokser punktert. Dette var ikke tatt i beregningen min for kveldens forbruk.

Vi bestemte oss for å ta en liten prøve smak av kantarellene, så vi sprøstekte noen. De smakte godt.

Siden det var umulig å komme seg ut fiske og alle var ivrige etter å fiske litt, bestemte vi oss for fiske med dupp i den lille bukta som var beskyttet for vind. Som en gjen med polakkere trøkket vi oss inn i båten til tom og dreget båten utenfor sivet. Her startet den tore konkurransen. Med micro kroker, dupp og og tuppen av marken på, forsøkte vi å fange dypets store monstere. Jeg var først til å fange en fisk. Gleden var stor; skulle ønske jeg kunne si det samme om fisken. Det var en mort litt større enn lillefingeren min. Det var tydelig at jeg var eksperten på disse digre fiskene for det var stadig spørsmål om hva jeg gjør, og som hvilken som helst snurt fisker, kastet dem der jeg pleide å kaste. Enkelte ganger trodde jeg det var rene komplottet for å skvise meg ut fra den plassen, slik at de fikk all fisken. Men jeg fortsatt sterkt og dro inn monster etter monster. Den størte måtte ha vært no å 50g. Beklagelivis hadde ingen av oss stor nok linse for kameraene for å kunne zoome inn såpass mye at vi kunne dokumentere fiskene. Men det artig fiskekonkurrase var det

Tormod har Copyright for dette bildet.

Plutselig en båt kom sakte mot oss. Rare blikk ble hevet mot denne båten da den hadde målrettet kurs mot plassen vår. Som om Vansjø ikke var stor nok, men det var jo bare Tormod og Joakim, som joinet vårs på mancamp slik de snakket om.

Det var ingen vits for oss å fiske noe mer. Alle “polakkene” var sultne og det ble enstemming over å dra i land og fikse kveldsmaten. Tormod og Joakim skulle gjøre en hederlig insats på å ta en dorge tur. Antagelig hadde de lyst å lage sin egen versjon av dokumentaren “Livsfarlig fangst” for dorge vær var det ikke.

1 time senere fant vi oss rundt bålet, og her var det dukket for festlig måltid. Det var rene kongegrillen som ble satt i gang. Bison baller, marinert indrefile,hamburgere, kantareller og fylte aroma sjampiniong. Det ble kokt ris, og saus, så her var det ikke mangel på god mat.

Etterhvert kom Tormod og Joakim fra en misslykket tur etter gjedda. Frem kom den noen svette pølser som ødela synet på den perfekte grillen. Vi hadde nok mat til å friste dem til å droppe de pølsene, men det virket som de var meget sultne for pølsene måtte de også ha i tillegg til alt annet. Deretter ble det gutte preik rundt bålet til langt på natta. Da krøyp vi en etter en i soveposene.

Dagen etter våknet vi rundt 8 tiden. Tor Øyvind hadde jaggu meg våknet enda tidligere og var en liten tur etter andbrystet han lovet oss. Det ble ingen fulg til frokost på oss. Men egg og bacon var heller ikke å forrakte. Kongelig frokost var en god start på dagen.

Tydelig var det ikke nok for Tom, for selv om humøret var på topp, var formen hans en helt annen. Sliten og litt hodepinne preget oppstarten på dagen og selv om det ikke kom en direkte melding om å avslutte turen etter frokosten, så var det i lufta at fiske var ikke aktuelt for han. Måtte inse at turen var slutt og samtykket at vi kunne dra etter frokosten.

Da vi var ferdig pakket, våknet Tormod og Joakim. De overtok bålet og satte seg med frokosten. De skulle gjøre nok en insats etter gjedda. Tormod og Magne skulle prøve seg på en liten jakt runde, men jeg og TomS satte kurs for hjem.

Det var trist at årets tur skulle bli uten fiske, men slik kan man forvente seg, og når værgudene bestemmer seg for noe, er det ingen som kan endre på det. Men Mancamp handler ikke bare om fiske, det handler om å være sosial, henge sammen med gutta, vekk fra kvinfolka, unga og bikjer, og gjøre det gutta kan best. Drikke, spise, fise, rape og fortelle historier som handler om altmulig kvinfolka ikke synnes noe om. Så sånnsett var dette nok en gang en vellykket tur.

Vi ser fram til neste års mancamp, og håper at vi kan ta igjen for den manglende fangsten av Vansjø’s Essox Lucuis.

Deltagerlista er nesten komplett, ser ut til at vi blir en del i år.

Beklageligvis har det blitt lite fisking i Vansjø i år og på de 2-3 turene vi har hatt har det kun blitt småfisk. Dette skal vi få endret på i løpet av Mancamp – 09.

Følg med for videre oppdatering..

Team Nappvarsler

2,55 kg

Etter dette hadde Lars ett napp, det samme hadde jeg. Så ble det dødt.

Når fisken ikke biter, spiser man. Pølser.

Anders og Catalin sto for vedsankingen. Greit å ha med seg en svenske på nærmere to meter som ikke fisker når man skal sanke ved.

Tormod fikser bål

Anders, En eller annen hund, Cataling og Lars

Vi hadde Celebert besøk, mannen bak Pikehunter.

Her eksklusivt avbildet hos Vansjø Havfiskeklubb.

Mannen bak Pikehunter, Lars

I totiden hadde Tormod og våre to brødre fra nabolandet fått nok.Catalin og jeg bestemte oss for å bli litt lenger, som de to vilmenn vi er. Vi flyttet oss lengre ned i Sunda. Det skjedde lite her også. Jeg fikk en gjedde på rundt to kilo da vi skulle pakke sammen for dagen.

Dagens minste

All i alt, var dette en finfin tur. Det er bare å gjøre seg klar for sessongen og vente på att isen skal gå. Legger ved noen stemningsbilder til slutt.

Ut mot storefjorden

Mot Nåløyet