Ja, så var det tid for den berømte årlige turen Mancamp 2009. Det var ladet opp til stor satsing etter Vansjø største monstere, god stemning rundt kveldbålet og nydelig frokost med andebryst. Dessverre ble året største begivenhet ikke helt etter planen. Værgudene hadde noe annet i tankene, og vi våknet lørdag morgen til en nokså solfylt dag, men preget av meget sterk vind. Det skal mer enn det for å stoppe en ivrig gjeng som oss. Jeg måtte som planlagt møte opp hos TomS for å hente båten og kjøre av gårde sammen. Da jeg kom på perkeringsplassen ble jeg møtt av en veldig trøtt ansikt; TomS. Han hadde såvidt fått på seg klærna og begynte å pakke. Samtidig kom meldingen om at det blir bare 4 stk. som møtter opp: Meg, TomS, Tor-Øyvind, Magne naboen til Tor-Øyvind. Da så vi ikke noe behov for å ta med båten min. Jeg hjalp Tom med å pakke ferdig og så dro vi for å møte de andre to. Tor-Øyvind hadde store planer om å jakte fugl og dermed trengte han kanoen. Lite viste han om at Vansjø neppe var et sted for kano denne dagen. Etter å levert kanoen dro jeg og Tom for å hente den andre båten vår. Kort og greit ble det litt fram og tilbake før vi reiste av gårde, men til slutt var vi på vei. Tor-Øyvind og Magne var litt foran oss, men ikke noe fortere enn sneglefart. Med kano på slep og fullstappet båt gikk det ikke fort for den 9 stakkars hestene i jolla til Tor-Øyvind. TomS kjørte sin nye båt med tørste og glupske hester så han suste forbi og brøytet alle bølger.
Det første partie av vår tur fram til den faste camp-plassen vår var ikke så verst med tanke på hvor mye det blåste. Men så kom vi oss forbi Nåleøyet og Abboren og ut til Storefjord. Her endret alt seg. Bølgene var store og utfordrende. Allerede da kunne vi konstatere at detta kunne bli en helt annerledes tur. Og slik ble det. Underveis var det for mye bølger for kanoen, og vannet fosset mer og mer inn. Til slutt ble den fylt med vann, men overraskende nok sank den ikke da den hadde dobbelkammer. Vi oppdaget at det var lettere å ha den på slep da den var full av vann, men neppe en løsning for den jakt frelste Tor-Øyvind. Vi kom til den faste plassen vår for å oppdage at det var for mye vind her og umulig å sette opp camp. Dermed satte vi ferden videre etter en mulig plass med mindre vind. På et av det korte stoppene våre fant vi en liten øy som ble vurdert, men av diverse grunner ble denne ned prioritert. Det som var litt kult var at her fantes det en god del kantareller, noe som vi raskt plukket opp. Vi fylte nesten tre bæsjeposer med kantareller. NB! bæsjeposer som de fleste bruker på lufte turene med hundene, men FYI, disse va ubrukte.
Etter drøyt 4-5 timer med letting etter paradis-øya måtte vi inse at den beste muligheten er Norsiden av Østenrødøya, et sted som vi har benyttet før. Her visste vi at det var opptatt av noen bekjente som pleier å slå opp leir for sommeren. Da vi kom hit oppdaget vi fort at det ikke var så mye plass for vår egen camp, men det store telte var jo nesten tom, så Tom ringte dem for å høre om det var greit om vi brukte den for natta, noe som ble invilget. Vi slapp en del av stresset med å sette opp lavoen. Vi satte i gang med å samle ved og bære sakene fra båtene. Litt slapp og trøtte etter den utfordrende turen over “atlanteren” satt vi alle sammen rundt bålet og nytet en øl. Vel, ikke alle, for Tom hadde som vanlig Cider og denne gangen en halvtom eggelikør flaske. Han sippet av den som helt. Til min store fortvilelse ble to av mine ølbokser punktert. Dette var ikke tatt i beregningen min for kveldens forbruk.
Vi bestemte oss for å ta en liten prøve smak av kantarellene, så vi sprøstekte noen. De smakte godt.
Siden det var umulig å komme seg ut fiske og alle var ivrige etter å fiske litt, bestemte vi oss for fiske med dupp i den lille bukta som var beskyttet for vind. Som en gjen med polakkere trøkket vi oss inn i båten til tom og dreget båten utenfor sivet. Her startet den tore konkurransen. Med micro kroker, dupp og og tuppen av marken på, forsøkte vi å fange dypets store monstere. Jeg var først til å fange en fisk. Gleden var stor; skulle ønske jeg kunne si det samme om fisken. Det var en mort litt større enn lillefingeren min. Det var tydelig at jeg var eksperten på disse digre fiskene for det var stadig spørsmål om hva jeg gjør, og som hvilken som helst snurt fisker, kastet dem der jeg pleide å kaste. Enkelte ganger trodde jeg det var rene komplottet for å skvise meg ut fra den plassen, slik at de fikk all fisken. Men jeg fortsatt sterkt og dro inn monster etter monster. Den størte måtte ha vært no å 50g. Beklagelivis hadde ingen av oss stor nok linse for kameraene for å kunne zoome inn såpass mye at vi kunne dokumentere fiskene. Men det artig fiskekonkurrase var det
Tormod har Copyright for dette bildet.
Plutselig en båt kom sakte mot oss. Rare blikk ble hevet mot denne båten da den hadde målrettet kurs mot plassen vår. Som om Vansjø ikke var stor nok, men det var jo bare Tormod og Joakim, som joinet vårs på mancamp slik de snakket om.
Det var ingen vits for oss å fiske noe mer. Alle “polakkene” var sultne og det ble enstemming over å dra i land og fikse kveldsmaten. Tormod og Joakim skulle gjøre en hederlig insats på å ta en dorge tur. Antagelig hadde de lyst å lage sin egen versjon av dokumentaren “Livsfarlig fangst” for dorge vær var det ikke.
1 time senere fant vi oss rundt bålet, og her var det dukket for festlig måltid. Det var rene kongegrillen som ble satt i gang. Bison baller, marinert indrefile,hamburgere, kantareller og fylte aroma sjampiniong. Det ble kokt ris, og saus, så her var det ikke mangel på god mat.
Etterhvert kom Tormod og Joakim fra en misslykket tur etter gjedda. Frem kom den noen svette pølser som ødela synet på den perfekte grillen. Vi hadde nok mat til å friste dem til å droppe de pølsene, men det virket som de var meget sultne for pølsene måtte de også ha i tillegg til alt annet. Deretter ble det gutte preik rundt bålet til langt på natta. Da krøyp vi en etter en i soveposene.
Dagen etter våknet vi rundt 8 tiden. Tor Øyvind hadde jaggu meg våknet enda tidligere og var en liten tur etter andbrystet han lovet oss. Det ble ingen fulg til frokost på oss. Men egg og bacon var heller ikke å forrakte. Kongelig frokost var en god start på dagen.
Tydelig var det ikke nok for Tom, for selv om humøret var på topp, var formen hans en helt annen. Sliten og litt hodepinne preget oppstarten på dagen og selv om det ikke kom en direkte melding om å avslutte turen etter frokosten, så var det i lufta at fiske var ikke aktuelt for han. Måtte inse at turen var slutt og samtykket at vi kunne dra etter frokosten.
Da vi var ferdig pakket, våknet Tormod og Joakim. De overtok bålet og satte seg med frokosten. De skulle gjøre nok en insats etter gjedda. Tormod og Magne skulle prøve seg på en liten jakt runde, men jeg og TomS satte kurs for hjem.
Det var trist at årets tur skulle bli uten fiske, men slik kan man forvente seg, og når værgudene bestemmer seg for noe, er det ingen som kan endre på det. Men Mancamp handler ikke bare om fiske, det handler om å være sosial, henge sammen med gutta, vekk fra kvinfolka, unga og bikjer, og gjøre det gutta kan best. Drikke, spise, fise, rape og fortelle historier som handler om altmulig kvinfolka ikke synnes noe om. Så sånnsett var dette nok en gang en vellykket tur.
Vi ser fram til neste års mancamp, og håper at vi kan ta igjen for den manglende fangsten av Vansjø’s Essox Lucuis.
