Tunevannskongen

2010
01.24

Endelig var det tid for en ny fisketur med gutta.

Målet i dag var å bli Tunevannskongen 2010.  Vi dro fra Våler i nitida i god tro om at vi hadde plent med tid. Konkurransen startet ikke før elve.

Vi møtte opp der hvor vi trodde konkurransen var, og hva fant vi? Ingenting.. Viste seg at vi hadde kjørt feil. Etter ett par telefoner med veiforklaringer, var vi på plass.

Da vi kom til registreringen, viste det seg at vi var de siste og i seneste laget. Man skal vist gå ut på isen en halvtime før startskuddet går. Jaja, har man ikke vært med på konkurranse før, så må jo en gang være den første.

Ingen av oss hadde vært på Tunevannet før, så hvor vi skulle prøve fisket, viste ingen av oss. Jeg hørte tilfeldigvis en liten jente si: “jeg blir her hos bestefar”. En logisk tanke da var jo at bestefar sikkert har fisket her før, så vi holder oss i området. Vi satt oss ned og var ganske rådville i forhold til hva som skjedde videre, så jeg gikk bort til en eldre herremann og fortalte ydmykt at vi ikke hadde vært med på dette før og spurte pent om hva som kom til å skje. “Bare vent til skuddet går, klokka elve. Så kan du begynne å fiske” sa han.

Han virket som en hyggelig fyr, så jeg spurte dette var en god fiskeplass. “Nei”, sa han. “Det er bedre over på den andre siden. Jeg har så dårlig pust, ellers ville jeg fisket der borte”. Jeg takket for hjelpen og gikk tilbake til de andre.

Etter litt rådslåing, bestemte vi oss for å følge gammern`s råd. Vi trasket over på den andre siden av vannet og slo oss ned i nærheten av en liten gruppe på seks syv mennesker. Så ventent vi.

Daniel gjør seg klar med isborret.

Da startskuddet gikk, var det bare å borre hull så fort som bare fy.

Det gikk ikke mer enn ett kvarters tid før jeg fikk første fisk. De andre fulgte tett etter.

Tor viser frem startnummeret men han venter på start.

Dagen gikk uten at vi fikk de helt store fangster.

Dagens minste?

Når dagen var endt, var resultatene som følger:

Daniel: 350 gr.

Tom: 270 gr.

Tor Ø: 250 gr.

Vi kom dog ikke på sisteplass. Vi hadde faktisk to lag under oss i lagkonkurransen.

En erfaring rikere, kommer vi sterkere tilbake neste år.

Neste post på programmet nå, er Vansjøkongen 14 februar.

Jaktcamp 2009

2009
09.07

Neste post for VHFK er jaktcamp 2009. Dette er første året vi skal ha jaktcamp, så spennende blir det.

Vi legger turen til en av Vansjø`s øyer hvor det er både storfugl og hare. Ikke umulig at vi legger ut lokkendene også.

Turen blir 26-27 september.

Oppdatering kommer etter turen.

Litt sen oppdatering, men bedre sent enn alldri.

Det ble desverre ikke noe villt felt på turen, men vi hadde en trivelig tur uansett.

Det ble bålkos, mye ljuging og shitpreik. Alt som hører en guttetur til.

Vi kommer sterkere tilbake neste år.

Mancamp 2009

2009
09.07

Ja, så var det tid for den berømte årlige turen Mancamp 2009. Det var ladet opp til stor satsing etter Vansjø største monstere, god stemning rundt kveldbålet og nydelig frokost med andebryst. Dessverre ble året største begivenhet ikke helt etter planen. Værgudene hadde noe annet i tankene, og vi våknet lørdag morgen til en nokså solfylt dag, men preget av meget sterk vind. Det skal mer enn det for å stoppe en ivrig gjeng som oss. Jeg måtte som planlagt møte opp hos TomS for å hente båten og kjøre av gårde sammen. Da jeg kom på perkeringsplassen ble jeg møtt av en veldig trøtt ansikt; TomS. Han hadde såvidt fått på seg klærna og begynte å pakke. Samtidig kom meldingen om at det blir bare 4 stk. som møtter opp: Meg, TomS, Tor-Øyvind, Magne naboen til Tor-Øyvind. Da så vi ikke noe behov for å ta med båten min. Jeg hjalp Tom med å pakke ferdig og så dro vi for å møte de andre to. Tor-Øyvind hadde store planer om å jakte fugl og dermed trengte han kanoen. Lite viste han om at Vansjø neppe var et sted for kano denne dagen. Etter å levert kanoen dro jeg og Tom for å hente den andre båten vår. Kort og greit ble det litt fram og tilbake før vi reiste av gårde, men til slutt var vi på vei. Tor-Øyvind og Magne var litt foran oss, men ikke noe fortere enn sneglefart. Med kano på slep og fullstappet båt gikk det ikke fort for den 9 stakkars hestene i jolla til Tor-Øyvind. TomS kjørte sin nye båt med tørste og glupske hester så han suste forbi og brøytet alle bølger.

På Vei

Det første partie av vår tur fram til den faste camp-plassen vår var ikke så verst med tanke på hvor mye det blåste. Men så kom vi oss forbi Nåleøyet og Abboren og ut til Storefjord. Her endret alt seg. Bølgene var store og utfordrende. Allerede da kunne vi konstatere at detta kunne bli en helt annerledes tur. Og slik ble det. Underveis var det for mye bølger for kanoen, og vannet fosset mer og mer inn. Til slutt ble den fylt med vann, men overraskende nok sank den ikke da den hadde dobbelkammer. Vi oppdaget at det var lettere å ha den på slep da den var full av vann, men neppe en løsning for den jakt frelste Tor-Øyvind. Vi kom til den faste plassen vår for å oppdage at det var for mye vind her og umulig å sette opp camp. Dermed satte vi ferden videre etter en mulig plass med mindre vind. På et av det korte stoppene våre fant vi en liten øy som ble vurdert, men av diverse grunner ble denne ned prioritert. Det som var litt kult var at her fantes det en god del kantareller, noe som vi raskt plukket opp. Vi fylte nesten tre bæsjeposer med kantareller. NB! bæsjeposer som de fleste bruker på lufte turene med hundene, men FYI, disse va ubrukte.

Etter drøyt 4-5 timer med letting etter paradis-øya måtte vi inse at den beste muligheten er Norsiden av Østenrødøya, et sted som vi har benyttet før. Her visste vi at det var opptatt av noen bekjente som pleier å slå opp leir for sommeren. Da vi kom hit oppdaget vi fort at det ikke var så mye plass for vår egen camp, men det store telte var jo nesten tom, så Tom ringte dem for å høre om det var greit om vi brukte den for natta, noe som ble invilget. Vi slapp en del av stresset med å sette opp lavoen. Vi satte i gang med å samle ved og bære sakene fra båtene. Litt slapp og trøtte etter den utfordrende turen over “atlanteren” satt vi alle sammen rundt bålet og nytet en øl. Vel, ikke alle, for Tom hadde som vanlig Cider og denne gangen en halvtom eggelikør flaske. Han sippet av den som helt. Til min store fortvilelse ble to av mine ølbokser punktert. Dette var ikke tatt i beregningen min for kveldens forbruk.

Ekte ManCamp

Vi bestemte oss for å ta en liten prøve smak av kantarellene, så vi sprøstekte noen. De smakte godt.

Kantareller

Siden det var umulig å komme seg ut fiske og alle var ivrige etter å fiske litt, bestemte vi oss for fiske med dupp i den lille bukta som var beskyttet for vind. Som en gjen med polakkere trøkket vi oss inn i båten til tom og dreget båten utenfor sivet. Her startet den tore konkurransen. Med micro kroker, dupp og og tuppen av marken på, forsøkte vi å fange dypets store monstere. Jeg var først til å fange en fisk. Gleden var stor; skulle ønske jeg kunne si det samme om fisken. Det var en mort litt større enn lillefingeren min. Det var tydelig at jeg var eksperten på disse digre fiskene for det var stadig spørsmål om hva jeg gjør, og som hvilken som helst snurt fisker, kastet dem der jeg pleide å kaste. Enkelte ganger trodde jeg det var rene komplottet for å skvise meg ut fra den plassen, slik at de fikk all fisken. Men jeg fortsatt sterkt og dro inn monster etter monster. Den størte måtte ha vært no å 50g. Beklagelivis hadde ingen av oss stor nok linse for kameraene for å kunne zoome inn såpass mye at vi kunne dokumentere fiskene. Men det artig fiskekonkurrase var det

Tormod har Copyright for dette bildet.
Polakker på tur

Plutselig en båt kom sakte mot oss. Rare blikk ble hevet mot denne båten da den hadde målrettet kurs mot plassen vår. Som om Vansjø ikke var stor nok, men det var jo bare Tormod og Joakim, som joinet vårs på mancamp slik de snakket om.

Det var ingen vits for oss å fiske noe mer. Alle “polakkene” var sultne og det ble enstemming over å dra i land og fikse kveldsmaten. Tormod og Joakim skulle gjøre en hederlig insats på å ta en dorge tur. Antagelig hadde de lyst å lage sin egen versjon av dokumentaren “Livsfarlig fangst” for dorge vær var det ikke.

1 time senere fant vi oss rundt bålet, og her var det dukket for festlig måltid. Det var rene kongegrillen som ble satt i gang. Bison baller, marinert indrefile,hamburgere, kantareller og fylte aroma sjampiniong. Det ble kokt ris, og saus, så her var det ikke mangel på god mat.

Middag

Etterhvert kom Tormod og Joakim fra en misslykket tur etter gjedda. Frem kom den noen svette pølser som ødela synet på den perfekte grillen. Vi hadde nok mat til å friste dem til å droppe de pølsene, men det virket som de var meget sultne for pølsene måtte de også ha i tillegg til alt annet. Deretter ble det gutte preik rundt bålet til langt på natta. Da krøyp vi en etter en i soveposene.

Fyllepreik

Dagen etter våknet vi rundt 8 tiden. Tor Øyvind hadde jaggu meg våknet enda tidligere og var en liten tur etter andbrystet han lovet oss. Det ble ingen fulg til frokost på oss. Men egg og bacon var heller ikke å forrakte. Kongelig frokost var en god start på dagen.

Frokost

Tydelig var det ikke nok for Tom, for selv om humøret var på topp, var formen hans en helt annen. Sliten og litt hodepinne preget oppstarten på dagen og selv om det ikke kom en direkte melding om å avslutte turen etter frokosten, så var det i lufta at fiske var ikke aktuelt for han. Måtte inse at turen var slutt og samtykket at vi kunne dra etter frokosten.

Da vi var ferdig pakket, våknet Tormod og Joakim. De overtok bålet og satte seg med frokosten. De skulle gjøre nok en insats etter gjedda. Tormod og Magne skulle prøve seg på en liten jakt runde, men jeg og TomS satte kurs for hjem.

Det var trist at årets tur skulle bli uten fiske, men slik kan man forvente seg, og når værgudene bestemmer seg for noe, er det ingen som kan endre på det. Men Mancamp handler ikke bare om fiske, det handler om å være sosial, henge sammen med gutta, vekk fra kvinfolka, unga og bikjer, og gjøre det gutta kan best. Drikke, spise, fise, rape og fortelle historier som handler om altmulig kvinfolka ikke synnes noe om. Så sånnsett var dette nok en gang en vellykket tur.

Vi ser fram til neste års mancamp, og håper at vi kan ta igjen for den manglende fangsten av Vansjø’s Essox Lucuis.

Mancamp

Snart Mancamp

2009
08.03

Da er det en snau måned igjen til Mancamp.

Deltagerlista er nesten komplett, ser ut til at vi blir en del i år.

Beklageligvis har det blitt lite fisking i Vansjø i år og på de 2-3 turene vi har hatt har det kun blitt småfisk. Dette skal vi få endret på i løpet av Mancamp – 09.

Følg med for videre oppdatering..

Årets første Vansjøtur

2009
03.22
Endelig var nok is smeltet til at det lot seg gjøre å fiske i Vansjø.
Målet var gjeddemeite i sunda. I dag hadde vi med oss celebert besøk fra Sverige. Lars, mannen bak Pikehunter.se. Forøvrig var Anders (også Svensk), Catalin (Rumener), Tormod (Norrbagge) og jeg (Danske) med. En riktig multikulturell sammensettning. Dette måtte gi ressultater.
Vi møttes på bensinstasjonen i Rygge hvor vi parkerte noen av bilene.
Fiskebilen
Fiskebilen
Da vi kom frem til sunda var det bare å få rigget utstyret.
Team Nappvarsler

Team Nappvarsler

Mens jeg rigget den tredje stanga hørte jeg lyden av de nye nappvarlserene. Noe dro snøret ut av baitrunneren. Jeg løftet stanga og ga tilslag.
Fast fisk. Sveivet den pent inn til land hvor Tormod sto klar med håven.
Årets første gjedde brøt vannspeilet. En vakker skapning med en vekt på 2.55 kg.
2,55 kg

2,55 kg

Etter dette hadde Lars ett napp, det samme hadde jeg. Så ble det dødt.

Når fisken ikke biter, spiser man. Pølser.

Anders og Catalin sto for vedsankingen. Greit å ha med seg en svenske på nærmere to meter som ikke fisker når man skal sanke ved.

Tormod fikser bål

Tormod fikser bål

Anders, En eller annen hund, Cataling og Lars

Anders, En eller annen hund, Cataling og Lars

Vi hadde Celebert besøk, mannen bak Pikehunter.

Her eksklusivt avbildet hos Vansjø Havfiskeklubb.

Mannen bak Pikehunter, Lars

Mannen bak Pikehunter, Lars

I totiden hadde Tormod og våre to brødre fra nabolandet fått nok.Catalin og jeg bestemte oss for å bli litt lenger, som de to vilmenn vi er. Vi flyttet oss lengre ned i Sunda. Det skjedde lite her også. Jeg fikk en gjedde på rundt to kilo da vi skulle pakke sammen for dagen.

Dagens minste

Dagens minste

All i alt, var dette en finfin tur. Det er bare å gjøre seg klar for sessongen og vente på att isen skal gå. Legger ved noen stemningsbilder til slutt.

Ut mot storefjorden

Ut mot storefjorden

Mot Nåløyet

Mot Nåløyet

VHFK i hardtrening til jakta

2009
03.10

Etter en laber jaktsessong i fjor, bestemte vi oss for å investere i en lerduekaster i håp om å skyte litt bedre under årets andejakt.

I utgangspunktet var det kun Tor og jeg (Tom) som var jegere i VHFK, men så tok Lars til fornuft og besto jegerprøven med glans for noen uker siden. Vårt nyeste medlem, Kenneth jakter også, så da gjenstår bare Catalin.

De første gangene vi brukte kasteren, dyttet vi bena ned i jorda og la tunge steiner oppå for å holde den stødig. Dette fungerte dårlig. Jeg kom på at jeg hadde en gammel henger stående, så jeg kjøpte gjengestål, sveiset på noen muttere, borret tre hull i dørken på hengeren og skrudde hele shiten fast.

Tor justerer kaster`n

Tor justerer kaster`n

Tor poserer med hagla

Tor poserer med hagla

I dag trente vi på å skyte i fra forskjellige posisjoner. Må inrømme at duene som kommer fra siden er de vanskligste.

I skuddet

I skuddet

Lucky Luke

Lucky Luke

Det ble mange treffere, forsøkte å ta bilder av ett pulverskudd, noe det ble fler av. Det var ikke like enkelt å treffe blink med kameraet som det var med hagla.

Blinkskudd

Blinkskudd

Nytt medlem i klubben

2009
03.04

Det er en glede, på vegne av Vansjø Havfiskeklubb å ønske vårt siste tilskudd til klubben velkommen.

Kenneth "Rex Hunt" Wilberg

Kenneth "Rex Hunt" Wilberg

En hyggelig kar, som ikke vet hva han har begitt seg ut på.

Han står nå overfor agntjenste, avkrkoking av fisk, matlaging på turer og forpleining av de andre medlemmene.

Isfiske i Fredrikstad

2009
03.02
Da jeg var på M&M fiske og fritid i Sarpsborg fikk jeg tips om at siken var kommet inn for å gyte ved båthavna i Fredrikstad. Det hadde blitt tatt hundre sik på tre timer dagen før jeg var der.
Ringte gutta i Vansjø Havfiskeklubb og la ut en post på forumet til Walton`s venner for å få dratt i gang en tur. Vi endte opp med fem stykker som dro nedover. Tormod, Catalin, Kenneth og sønnen hans og undertegnede.
Etter litt knot med Catalin`s bil kom vi oss ikke ut på isen før i tolvtiden.
Vi rigget oss til og fikk boret noen hull i  isen som vi slapp mormyskaen agnet med to-tre maggot ned i. Akkurat som M&M hadde tipset oss om. Forventningene var store.
Gutta på isen

Gutta på isen

Ikke lenge etter, fikk den yngste på teamet fisk, en liten abbor som fikk friheten tilbake etter en liten fotoseanse. Morsomt.

Morro når de minste får fisk

Morro når de minste får fisk

Før vi dro, var vi bekymret for at isen skulle være utrygg, men da vi kom frem så vi at rundt tetti personer var utpå, så vi fastslo at den var trygg.

Folksomt på isen

Folksomt på isen

Kenneth var neste til å dra opp en liten abbor. Lurer på om han har sett mye på programmene til Rex Hunt, han ville kysse hver eneste fisk før han slapp de ut igjenn.

Lovely fish

Lovely fish

Ikke lenge etter, drar Tormod opp sin første sik ever. Det var kun kenneth av oss som hadde fått sik før.

Tormod med sin første sik

Tormod med sin første sik

Jeg hadde store forhåpninger om å få dratt opp en sik i dag, men slik skulle det ikke gå. Jeg fikk en liten abborpinne.

Dagens første, største og eneste

Dagens første, største og eneste

Catalin dro masse sik i dag. Rumenere er rå på sånt.

Catalin`s første sik

Catalin`s første sik

Kenneth kom på andeplass når det gjalt antall sik. Strålende fornøyd med dagens fangst.

Kenneth

Kenneth

Kenneth Hunt?!? Den norske broren til Rex?

Kissing in action

Kissing in action

Alle dro sik som rakker`n, bortsett fra meg. Catalin var den råeste. Jeg byttet både mormyska og maggot, men ingenting hjalp. Jeg boret sågar ett hull tyve centimeter unna catalin sitt. Han fikk sik, men ikke jeg. Det gikk en liten fanden i meg og jeg ba Catalin gi meg stikka og hullet han brukte. Han fikk mitt utstyr. Det tok ikke mer en ti minutter, så fikk Catalin fisk i det hullet jeg tidligere hadde blanket i.. Med mitt utstyr. Jeg fikk nada.. Det var nok ikke min dag i dag.

I firetiden bestemte vi oss for å teste ut ett lite tjern i Fredrikstad hvor jeg vet det går grommabbor. Fiskemetoden var den samme. Mormyska med maggot.

Her var isen garrantert tykk nok, under prøveboringen forsvant hele det blå partiet på boret ned i isen før vi kom igjennom.

Tykk is

Tykk is

Vi fisket kunn ett par timer her. Fangsten var laber her i dag. Kunn ett par små mort.

En liten rakker (Fisken)

En liten rakker (Fisken)

Trods lite fisk på noen av oss, ble dette en glimrende turdag, med masse hyggelig selskap. Vi snakket alt nå om turer i Vansjø til våren.. Må den komme fort.

Winter Camp

2009
03.02

Vansjø Havfiskeklubb hadde bestemt seg for å begi seg ut på en liten vintertur med overnatting i Lavo. Turen skulle gå til ett lite tjærn i Våler for å teste ut om det var noe abbor og gjedde å skryte av.

Tor Øivind og Jeg (Tom) hadde bestemt oss for å dra ut fredag etter jobb, mens Catalin og Lars skulle komme etter med håndveskene sine på lørdag. (Ordene ang. håndveskene skulle det vise seg at jeg skulle få bite i meg senre)

Tor og Jeg møttes i sekstiden og stappet rocky`n full med utstyr og “pulk”.

Da vi fikk lastet opp i pulken og spendt den bak meg, bar det av sted, saaaakte. “Pulken” var en sykkelvogn, riktignok med drag og ski, men den var deffinitivt ikke beregnet på 60-70 cm snø og en last på 35-40 kg. Vi gikk femti meter før vi fant ut at vi måtte droppe pulken og gå to turer.

På vei opp for ande gang

På vei opp for ande gang

Etter at vi hadde jobbet oss gjennom snøen med truger, tømte vi sekkene ved leirplassen og gikk ned for neste vending. Første tur tok rundt en time, den ande turen tok nok litt lenger. Vi bar tungt..

Lapskaus

Lapskaus

Etter at vi hadde gravd oss ned til bakken, skaffet nok granbar til bunnen i lavoen, hugget ved, satt opp lavoen og fyrt opp bål, som forøvrig røk no inni granskauen, var det tid for hjemmelaget lapskaus, laget av Tor`s kone Nikki. Den smakte fortreffelig etter alt slitet.  Bikja stakk ut for å legge seg på grunn av all røyken og vi sovnet ganske raskt.

Sorry ass excuse of a lavo

Sorry ass excuse of a lavo

I løpet av natten hadde det snødd 10-15 cm, noe som gjorde at jeg våknet med lavoduken godt plantet over soveposen. Vi gjorde noen tappre forsøk på å rette opp lavoen, med det gikk dårlig p.g.a diverse trær, røtter og snø. Allerede da snakket vi om å droppe den siste natten.

Winchester

Winchester

Winchester viste seg å være en ordentlig harding, han hadde sovet ute i snøen hele natten, men var i like fin form. En energibunt.

Tor Øivind

Tor Øivind

Vi borret ett prøvehull på isen, hvor det forøvrig var 20-30 cm overvann og lagde frokost. Under frokosten, bestemte vi oss for å droppe både fisking og den siste natten. Det var dyvåt snø som lavet ned og det blåste ganske stivt ute på vannet. Bekymringen nå, var reaksjonen til Lars og Catalin som allerede var på vei oppover. Lars skulle riktignok dra hjem på kvelden, men Catalin hadde planer om å sove over.

Hoxman

Hoxman

Plutselig hører vi banning og knaking oppe i skogen, og etter en stund kommer Lars stabbende ut mellom ett par trær.

Lars Dæhlie

Lars Dæhlie

Lars Mr Greenpeace Hox i full mundur.

Rumener på tur

Rumener på tur

Banningen og knakingen kom ikke fra Lars, men fra en illsint Rumener som hadde begrenset trening på ski. Men det skal sies at Rumenere er noen hardinger, enten det kommer til å spise fiskeinvoller eller gå på ski.

Gleden var dog ikke den største, da vi fortalte at vi ikke hadde tenkt til å hverken fiske eller sove i lavo en natt til. Etter hvert var forsåelsen der.

Catalin og Tom

Tom og Catalin

Catalin og Tor pakket etter hvert sammen lavoen mens Lars og jeg gikk i skytteltrafikk med utstyr opp til stien. All dritten vi ikke hadde plass til i sekkene våre, la vi i en presenning som vi rullet sammen til en pølse. Denne dro Lars og jeg etter oss.

Turen hjemover gikk fint, selv om vi ble både varme og svette. Da vi kom frem til Rocky`n, gjensto det bare å grave den ut fra nesten en meter snø. Vi hadde bare kjørt den ut i snøen på fredagen i den tro at Rocky`n trods alt har firhjulstrekk og klarer det meste…

Alt i alt var det en fint tur tatt i betraktning at vi kun sov over en natt og ikke fikk fisket. Neste overnattingstur blir i betraktelig varmere vær og med båt som fremkomstmiddel.

Klubbtur med Feskern

2009
01.02

Det var nå lenge siden hele klubben var samlet på tur. (Ikke rart med tanke på at vi er en useriøs fiskeklubb)

Feskern (Atle) fra Fiskersiden.no stilte med lokalkunnskap, båt og agn. Alt lå ann til en vellykket tur på havet.

Vi møttes på Engelsviken kl.08.00, kom oss ombord, pratet litt shit og kastet loss.
Vinden hadde tatt seg opp til 8-10 m/s, så det var greit med bølger. Det gjaldt å holde seg fast.

Vi kom frem til plass nr 1, agnet opp og senket snørene til bunns. Etter 30 min uten fisk, flyttet vi oss videre. Slik holdt vi på i ett par timer.

Etter flere plasser med bom, bet det endelig. Første fisk, fikk undertegnede opp, en torsk på litt under kiloen.
De andre fulgte på med sypiker, små hvitting og torsk. Catalin dro opp den største på rett over kiloen.
Det mest spennende for min del, var da jeg fikk 2 torsk samtidig, trodde det var noe av betydelig størrelse.. men nei, den gang ei.

Vi flyttet oss litt mer rundt, men det ble ikke noe betydelig å skrive hjem om.

Det var dog en fin etterlengtet tur på havet.

Feskern med båten Bas

Feskern med båten Bas

På vei ut

På vei ut

Agnbordet

Agnbordet

Dagens første

Dagens første

En pust i bakken mellom slagene

En pust i bakken mellom slagene

Stemningsbilde på sjøen

Stemningsbilde på sjøen

Selv om fangsten ikke var den største, var dette en etterlenget klubbtur som gjorde oss alle godt. Neste gang sitter den store.

Tur etter stam i Hobølelva

2008
12.30

Tormod fra Waltons og jeg (forøvrig også medlem av Waltons) dro en tur opp i hobølelva for å prøve stamen.

Vi hadde sett oss ut ett spennende sted som har levert bra med stam tidligere.

Tormod sverger til reke som agn, mens jeg har en knapp på hermetisk bogskinke. Vi rigget opp og smatt snørene ut i vannet. Det tok ikke lang tid før det var aktivitet. En liten mort i hundregramsklassen ble landet av Tormod. Jeg fulgte like etter med en stam i samme størrelsesorden.

Vi hadde planlagt en litt “hyggligere” tur enn vanlig. Jeg hadde lovet å diske opp med egg og bacon til frokost. Mens jeg laget mat, hadde Tormod stangvakt, så Tormod tok selvfølgelig ledelsen. Neste gang er det Tormods tur til å lage mat.

Tormod endte opp med fire stam og en mort, mens jeg endte opp med 2 stam. En fin tur alt i alt. Hobølelva er undervudert.

En liten stam

En liten stam

Tormod er en mer rutinert stamfisker enn meg, så han bryr seg ikke med å ta bilder av stam på under kiloen… Snobb.

Astrix koste seg på tur

Astrix på tur

Sener på dagen kom Arve på besøk (Også en Waltoner). Han hadde med sjokolade til Astrix, noe han satt stor pris på.

Stemning i kulda.

Stemning i kulda.

Ny Stamfisker i klubben

2008
12.24

Fikk lurt med med Kokken Tor ut i Hobølelva for å fiske stam.

Vi var fremme i halv syv tiden. Vi rigget raskt stengene og vippet snørene i vannet. Jeg hadde noen napp etter kun ett kvarters tid. Fisken nappet enten veeeldig forsiktig, eller så dro den til en gang for så å bli borte en liten stund.

Tålmodig venting

Tålmodig venting

En ikke fullt så tolmodig Winchester

En ikke fullt så tålmodig Winchester

Etter en stund, satt det fisk på stanga mi, en liten stam på 100-150 gram. Pent avkroket og sluppet ut igjen. Ikke så lenge etter fulgte en litt større på 3-400 gram.

En liten rakkare

En liten rakkare

Plutselig river Kokken i stanga, kontrollerer og slår fast at fisken sitter. Jeg hopper ned på en knapt nok stor fjellhylle og griper håven. “Faen så dårlig denne snella er å sveive med” hører jeg Kokken si der oppe. Jeg ser på stanga hans og misstenker at det er fisk av betydelig størrelse som har blitt lurt. Med ett bryter fisken vannspeilet og misstanken blir bekreftet. Med hjertet i halsen og to forsøk, lander jeg fisken i håven.

Vell oppe fra fjellhylla, blir fisken veid, fotografert og beundret.Rart det der med at det ikke behøver å være enn selv som får pen fisk for at adrenalinet strømmer og iveren tar overhånd. Kokken innser etter hvert selv at fisken som ligger foran han er av anseelig størrelse og begynner å bli oppspilt selv.

Landet

Landet

Fotografert

Fotografert

Sluppet ut

Sluppet ut

Turen blir avsluttet med nok en liten stam i hundregramsklassen av undertegnede.

Morro at Kokken fikk en så pen stam på første tur. Han må nok bare infinne seg i å bli lurt med ett par ganger til i den nærmeste fremmtid.

Mancamp 2008

2008
12.19

For ande år på rad, var det nok en gang klart for Mancamp.

Vi møttes som vanlig på Sønsterød, hang ett par joller bak snekka og la på seil oppover mot storefjorden.

På vei oppover

På vei oppover

Vi bestemte oss for å campe på Groholmen i år. Det var mange spennende skrenter og grunner rundt øya som vi hadde lyst til å sjekke ut.

Husvære på Groholmen

Husvære på Groholmen

Tor hadde selvfølgelig med seg Winchester.

En alltid like opplagt Winchester

En alltid like opplagt Winchester

Tor kombinerte både med jakt og fiske. Stekt and til frokost er ikke det helt store. Ikke stekt andehjerte heller, det kan Tom skrive under på.

Kanogutta

Kanogutta

Lars og Tom var i samme båt. Fisk ble det å.

En liten borre

En liten borre

En liten maddam

En liten maddam

Etter en hard økt på vannet, var det tid for kveldsmat. Tripoden og stekehella til Tor er genial.

Kullinariske utskeielser

Kullinariske utskeielser

Det blir mye skryting og shitpreik utover kvelden.

Ekte matglede

Ekte matglede

Livet er hærlig

Livet er hærlig

Utover storefjorden

Utover storefjorden

Nok en gang, Vansjø Havfiskeklubb på tur. Hyggelig, genialt og enkelt.

Mancamp 2007

2008
12.19

Etter iherdig planlegging var det klart for den første mancampen.

Vi var alle spendte og gledet oss som små unger. To dager med masse fisking og god mat. Vi planla nøye og bestemte oss for å ha basecamp på Østnerødøya i Vansjø.

Vi la fra kai på lørdag formiddag. Vi hang to båter bak snekka til undertegnede og satte kursen oppover.

Camp Østnerød

Vel fremme, satt vi raskt opp campen.

fisketaktikk

All fisking krever nøye planlegging og tilrettelegging. Her Lars og Tor som legger slagplan.

Aløing av dagens fangst

Etter en hard dag på vannet, er det tid for kveldskos med dagens fangst.

happy hour rundt bålet

Her er gjengen . Fra venstre: Kim, Trond Ivar, Catalin, Tor Øivind og Lars. Undertegnede (Tom) står bak kameraet.

Turens første fisk

Fisket var labert for undertegned og Lars, som var i samme båt. Lars fikk i siste time, en gjedde på rundt kiloen.

slottsholmen

Den første Mancampen i historien var en vellykket tur. Vi følger opp tradisjonen i 2008.

Lake

2008
12.19
Pen lake

Pen lake

Målet for turen var Stam, så begge stengene var rigget med loff i feederkurvene og hermetisk bogskinke på krokene.

Mørket hadde falt på og vi satt å småfrøs. Fisk hadde det også vært lite av.
Plutselig ser jeg stanga stå og gynge. Jeg ga tilslag og kjente noe i andre enden av snøret.
I begynnelsen var jeg litt usikker på om det faktisk var fisk, men da det kom tre utras på rad og rekke ble jeg sikker i min sak. Dette var fisk.

Hva slags fisk som befant seg der nede, var jeg litt usikker på da fisken ikke oppførte seg som stam, men mer “pumpet” i seige drag.
Da fisken kommer opp i overflaten sier jeg og Tormod i kor: “Lake”.

Laken som smatt elegant opp i håven, var ett fint eksemplar på 1920 gr, 60cm og med fine tegninger. Fisken ble døpt flekken p.g.a en lett gjennkjennelig stor sort flekk bakerst på halens høyre side.

Flekken ble veid, målt og til slutt fotografert for så å bli sluppet tilbake ned i mørket.
Kanskje ses vi igjen når du har blitt enda større flekken..